Til forsiden


Til forsiden

Om Eventyret

Reisebrev

Bildearkiv

Videoarkiv

Kontakt oss

Våre sponsorer

Se gjesteboken

Liste Liste over alle reisebrevene

8 dager i Chugach Mountains

Forberedelsene

Testturene er unnagjort, og vi er klare for "the real thing" - en drøy uke i det indre av Chugach Mountains. Den siste uka har gått med til å snakke med lokale kjentmenn, og da er det ikke akkurat Billy Bob på puben det dreier seg om. Det er ikke uten en viss ærefrykt vi på invitasjon møter opp hjemme hos ekstremskilegenden Dean Cummings.
Dean driver heliski-selskapet H2O i Valdez, og vi skal diskutere mulige områder han kan fly oss til. Torbjørn anbefaler like greit Mr. Cummings å ta en tur til Svalbard hvor det er helt "awesome skiing". Vi setter fingeren på globusen hans der oppe i nærheten Nordpolen, og etter noen sekunder går det litt skeptiske uttrykket hans over i et anerkjennende nikk. "Yeah, we can get you guys out there".

Mike Buck

Vi får mange gode råd av Dean, men med en rabattert timepris på $2000 for helikopteret, faller imidlertid valget av transport på Valdez store snøscooterhelt Mike Buck. Han kan frakte oss inn til Stephens Glacier, 70 km inne i fjellet, for halve prisen.
Klar for scootertransporten inn


Urørt pudder

Området han anbefaler har ligget ubeskyttet for de siste ukenes vind, og nordhellingene ligger skulder ved skulder gjennom hele dalen. Ingen har vært der på ski før, og alt vi kan klatre av topper for å kjøre ned vil bli såkalte "FD's" (First Descents). Etter fire timer på snøscooter stopper vi foran brefallet i en dal omringet av 6000-fotere, Vi løfter såre bakender fra scootersetene, og setter beina til knes i kaldt pudder. Riktig adresse.
Veldig øde - fin dal!
Følelsen av å stå der i det isolerte, iskalde fjellandskapet er utrolig spesiell, og uansett hvor kledelig fordekt den er i rasjonelle argumenter om naturopplevelser og urørt puddersnø, er det ikke så rent lite av den romantiserte guttedrømmen om Jack Londons Alaska vi gjenopplever når vi ser lysene fra de fire scooterne forsvinne i mørket. Når vi finner ut at den ene metallkanna med parafin har sprunget lekk og er tørr til bunnen, og at den ene teltstanga ikke har klart seg tilbake fra testturen, faller stemningen imidlertid betraktelig. Vi minnes ubarmhjertig på at det ikke alltid går like bra med alle i Jack Londons verden.
Huset vårt
De første dagene er det så høytrykk at det nesten piper i øra. Forholdene er så utrolige at vi bare rister på hodet. I nordhellingene på sydsiden av dalen ligger det en halvmeter modent pudder i det mest stabile snølaget vi noensinne har sett. Vi ser ingen grunn til å undertrykke gledeshylene under nedkjøringene, og over tanken på at vi skal ha dette området helt for oss selv i over en uke. Vi får vår første førstenedkjøring ned en delikat renne fra ryggen vest for Mount Evans. Dette overgår alle forventninger.
Nydelig vei


En midlertidig nedtur

Så setter vinden og snøen inn, og på en natt er vår fantastiske lekegrind forandret til et livsfarlig område, der selvutløste flakskred dundrer ned rundt ørene på oss. Vi går noen småturer og lager et hopp, men det meste av tiden går med til å lese, og diskutere "hva hvis" i møte med bjørn. Øyvind går for pepperspray, Torbjørn for isøks, og Baard for hagle. Vi koser oss imidlertid stort med campinglivet.
Glade gutter på toppen
Etter noen dager kommer vi oss litt etter sjokket over vårt ruinerte pudderparadis, og gjør en førstebestigning opp en sydhelling på en topp på nordsiden av dalen. Været er brukbart, toppen er flott , og det blir en overraskende bra tur. På toppflanken får vi til og med inn et dusin puddersvinger.
Glade gutter på toppen


Ny opptur

Den nye snøen stabiliserer seg raskere enn vi frykter. Vi gjør vår flotteste bestigning og nedkjøring på en fantastisk dag. Baard tråkker først, men stivner plutselig til. Hundre meter foran ham sitter en bjørn, og ved siden av kryper to unger.
60 m fra...
Torbørn er den eneste som har sitt prefererte våpen tilgjengelig, men i følge teltlektyren "Bear Basics" trenger vi det ikke. Pudderhunder med hjelm står sjelden på menyen for svartbjørnbinner med unger i trygg nærhet til hiet sitt. Vi tar noen bilder på lang avstand, nynner optimistisk på "Bjørnen sover", og går i høflig bue rundt bjørnemor. Toppen er fantastisk, og nedkjøringen går til hofta i kaldt pudder.
Fantastisk!!!


Turen ut

Etter åtte dager skjener et lite fly ned ned mellom to trær på teltplassen vår. Det har snødd så mye at Scooter Mike ikke lenger kan hente oss ut. Isteden sender han sin venn, Air Mike. Den halvtimes flyturen tilbake til Valdez i lav høyde over "vårt" fantastiske fjellområde lander prikken trygt over i'en på en helt fantastisk opplevelse. Men, ny snø betyr nye muligheter, og allerede samme kveld setter vi kursen mot heiliskikontoret til Cummings.
Utsikten fra flyet tilbake


Øyvind, Torbjørn & Baard

{ryktebørsen}

29.07.02: Multimedia fra turen fre 21 nov.

[billbaard]

3 om Alaska: 
1. Kristiansander
2. Bergenser
3. Sunnmøring

09.05.02: 
Sola i Alaska!


www.ramo.no
www.ramo.no
www.helsport.no
www.interfoto.no
www.realturmat.no
www.kodak.no